For å utdype hva jeg synes er hårreisende med lærer Trond Baugen fra Moltemyr skole sine uttalelser vedrørende evolusjonslære:
Fra Moltemyr Skoles hjemmesider, om temaet Vitenskapen:
Charles Darwin hadde svært begrenset vitenskaplig materiale tilgjenglig da han framsatte evolusjonsteorien. Ikke kjente han til mutasjoner, gener, DNA eller kromosomer. Ut fra sine funn, framsatte han en teori som verden tok i mot med åpne armer, for endelig kunne folk forstå på en enkel måte, hvordan verden var blitt til.
Det spiller ingen rolle at Darwin ikke visste så mye da han fremsatte teorien sin, for grunnprinsippene var korrekte. Så har forskere senere utvidet og finpusset teorien ettersom kunnskapen vår har økt. Det er dessuten feil at folk tok imot teorien med åpne armer, tvert imot vekket den mye forargelse og ble sett på som et direkte angrep på bl.a. den kristne tro som liker å sette mennesket i en særstilling.
Darwins evolusjonslære: En celle ble til ved en tilfeldighet i havet. Denne cellen utviklet seg til fisk, krypdyr, blomster, fugler, pattedyr og til sist til mennesker.
Drivkraften bak dette skulle være kampen om tilværelsen.
– Det er helt utrolig at vi kan godta en slik banal historie i dag. Vitenskaplige funn viser noe helt annet: Vi har flere millioner funn av fossiler, og disse fossilene viser rundt 300 000 forskjellige arter. Alle disse fossilene er kjente organismer. De viser ingen mellomformer som det burde være mange av dersom Darwins lære var riktig.
Evolusjonslæren er kanskje litt mer komplisert enn den beskrives her, men la gå. Den er derimot ikke en banal historie, den er så grundig underbygget (og aldri motbevist) at ingen som driver med biologi tviler det minste på den. Det er tull at fossilene ikke viser såkalte mellomformer, i tillegg vil man kunne se såkalte mellomformer over alt i naturen i dag. De innebærer hybrider mellom andre organismer, de innebærer såpass stor variasjon innad i en art at man begynner å grense mot to separate arter. I tillegg er vi i stand til å modellere evolusjon eksperimentelt. Ved å endre viktige miljøfaktorer (predatorer, oksygentilgjengelighet osv.) kan man få arter til å evolvere mens man følger med. Dette gjelder selvsagt arter med kort generasjonstid. Et kremeksempel er antibiotikaresistens hos bakterier. Når en ny bakterie utvikler denne resistensen har den gått gjennom en evolusjonært betinget endring.
– Dersom Darwins lære skulle være riktig, ville det dannes nye dyrearter og planter, men det går andre veien; det blir færre arter.
Ja, men evolusjonen innebærer også at arter dør ut fullstendig. Dessuten kan ikke nedgangen i antall arter nå om dagen tillegges at evolusjonen er feil, det er nok menneskelig aktivitet som må ta hovedskylden. Det har også skjedd flere ganger i evolusjonshistorien at vi har korte perioder hvor enorme antall arter har dødd ut. Dette kan skyldes naturkatastrofer som vulkanutbrudd og meteorkollisjoner.
– Forskeren og biokjemikeren Mikael Behe sier at hver levende celle har en svært komplisert programmering i DNA-dobbeltmolekylet slik at det er usannsynelig at det har blitt til ved en tilfeldighet. Dersom dette har skjedd ved en tilfeldighet, er det like sannsynelig at rekkefølgen av bokstaver i et leksikon er blitt til ved en tilfeldighet.
Ja, det er vel sannsynligheten for at alt på magisk vis skulle blitt sånn på et øyeblikk. Men når denne programmeringen har hatt milliarder av år på å utvikle seg så er det overhodet ikke usannsynlig. Det er tilfeldigheter som er råmaterialet for evolusjonen. Det foregår ved at det skjer tilfeldige mutasjoner i arvematerialet, og det store flertallet av disse mutasjonene har enten negativ eller nøytral effekt på dyrets overlevelse. Men, i noen ekstremt få tilfeller er mutasjonen gunstig. Når en sånn mutasjon oppstår vil den øke sannsynligheten for at dyret som har den overlever og fremfor alt får bragt genet videre til neste generasjon ved å reprodusere seg. Sannsynligheten for at en sånn mutasjon skal skje er ekstremt liten, MEN, med det enorme antallet celler som finnes på jorden, og det enorme tidsperspektivet vi opererer med her, så vil det skje ganske ofte likevel.
Forskere vet i dag at dyr og blomster kan ha mindre variasjoner innen hver art. Det foregår mikromutasjoner, små forandringer, som kan gi arten litt andre egenskaper. Store forandringer i cellene er dødelige. - Vi har f. eks mange raser av hunder, men alle er fortsatt hunder. Det er dette fenomenet Darwin hadde observerte da han i 1859 ga ut boka ”Artenes opprinnelse”.
Jepp, og når disse variasjonene blir store nok så kan man begynne å snakke om at en art har utvilket seg til to. Man vil kunne diskutere om en Grand Danois og en Chihuahua fortsatt tilhører samme art, ettersom det såvidt jeg kan se for meg ikke er fysisk mulig for dem å få avkom med hverandre. Hvordan man skal definere arter er et mye omdiskutert tema, og noe fasitsvar eksisterer ikke. Men det er veldig lett å finne eksempler på at det som en gang har vært en art nå ser ut til å være to. Vår hjemlige karuss og gullfisken har nok opprinnelig vært samme art, men geografisk separasjon og etterfølgende utvikling i forskjellig retning gjør at de nå karakteriseres som to forskjellige arter. Forøvrig må jeg påpeke at store forandringer i cellene ikke alltid er dødelige, og nok en gang at evolusjonen sjelden skjer i store trinn, men stort sett et mikroskopisk trinn av gangen (det varierer selvsagt).
I det nye RLE-faget har Cappelen Damm gitt ut en lærebok som heter ”Vi i verden 4”. Her er fem sider viet Darwins utviklingslære og en side er viet den kristne jula med 12 linjer. Her ser vi eksempel hvor stor plass utviklingslæren får vi våre lærebøker. Selv om utviklingslæren er seiglivet, er forskere i ferd med å avlive den.
Grunnen til at evolusjonslæren er viet såpass stor plass er selvsagt at den er uhyre viktig for vår forståelse av verden rundt oss. Julaften derimot er ikke bare basert på eventyr, men har også utviklet seg til en motbydelig kapitalistisk kjøpefest som ingen er tjent med å overfokusere på.
Forøvrig er det korrekt at evolusjonslæren er seiglivet, men forskere er virkelig ikke i ferd med å avlive den, den lever i beste velgående!
