OI

Lenge siden sist. Det er fordi det skjer fryktelig mye om dagen, mest på jobben, og da er det lite ork igjen etterpå. Jeg må nok bare innse at jeg er inne i det som nok blir det mest slitsomme året i mitt liv. For nå er det omtrent et år igjen av doktorgradsmidlene mine. Slitsomt, men gøy, og det blir nok mye reising. I løpet av juni får jeg meg turer til både Lisboa, England og Bosnia.

Når det er så mye annet rart som skjer så er det kjempefint å komme hjem til hytta i skogen innimellom og hilse på alle dyrene og plantene som finnes her (og kjæresten selvsagt).



Elgen har jeg ikke hilst på siden i vinter, men etter sporene å dømme henger den rundt her ganske mye.



Kanadagjessene stortrives i åkeren til naboen, her kan man sitte midt i matfatet og ha god utsikt til alle kanter.



Det kikket fram litt deilig, men giftig sopp her tidligere i vår.



Jeg har ikke tid til å gjøre stort i hagen i år, vi har bare sådd reddiker, sukkererter og gulrøtter, men det som står fra tidligere år titter fram uten å kreve for mye stell.



Min kjære hadde en porsjon fiskelykke på kajakktur før i dag. Det var litt knotete å få monsteret opp i kajakken, men det gikk nå til slutt.


Pusen poserer foran en haug med framtidig ved.



Dessuten har jeg pådratt meg strikkedilla. Skjerfet jeg begynte på i vinter er ferdig for en stund siden, og i løpet av de siste dagene har jeg strikket verdens enkleste lue (oppskriften har jeg lånt fra den supre vridd rett-bloggen) og en hals. Det er kanskje litt rart å strikke varme ullting nå som det er så deilig og sommerlig, men hovedpoenget er å bli skikkelig flink til å strikke, og da er det bare å kjøre på.