6 (u)interessante ting om meg...

Lars Martin har tagget meg og utfordret meg til å avsløre (u)interessante ting om meg selv. Reglene for dette memet er som følger:

1. Du må linke til den bloggen som tagget deg
2. Lag en liste med seks (u)interessante ting om deg selv
3. Tagg fem andre blogger, la dem vite det ved å kommentere på deres blogg

Så. La oss se....

1. Når jeg sover er jeg en skikkelig frossenpinn. Da jeg var liten sov jeg med to par ullsokker og pysjamas, nå for tiden nøyer jeg meg med to ulltepper oppå dyna.

2. Jeg elsker katter. Det kommer kanskje ikke som noen stor overraskelse for de som kjenner meg... Jeg har to eksemplarer av arten selv, Idun og Oda, to svarte små pelsballer som selvsagt har fått brettet livet sitt ut i denne bloggen både titt og ofte.

3. Jeg absolutt elsker kostymedrama. Jeg har sikkert sett Pride and Prejudice 30 ganger, og sluker alt annet som innebærer korsetter, lange kjoler, dype utrigninger og kjekke mannfolk med flosshatt, kinnskjegg og spaserstokk.

4. Jeg er et evig skolelys. 23 1/2 av mine snart 29 år har jeg vært tilknyttet en eller annen form for undervisningsinstitusjon. Og før jeg begynte på skolen gjorde jeg ikke annet enn å leke skole. Jeg vurderer seriøst å ta en utdannelse til når jeg blir ferdig med doktorgraden. Det finnes ikke noe bedre enn å lære.

5. Jeg er myk nok til å gi meg selv oralsex. Ikke det at jeg har prøvd assa.

6. Jeg har en grønn varebil som jeg kjøpte av morfaren min. Han kalte den for sin franske jaguar (det er en citroen berlingo), men jeg liker bedre å omtale den som den grønne dinosauren. Evt. bangmobilen... ettersom bagasjerommet er mer enn stort nok til det formålet, og i en periode hadde jeg det også innredet med madrasser og tepper. Den er uansett noe av det kjæreste jeg eier, og en ren nødvendighet når man bor 2 km fra siviliserte anretninger som butikk og bussholdeplass, og 4 mil fra jobben (og har en irriterende kronisk sykdom).

Og gutter og jenter... tagg dere selv.

Kunden har ALLTID rett!

Da jeg kom hjem i dag fant jeg fant en fugl i carporten. Den flakset fram og tilbake og virket fryktelig forvirret. Og da jeg strakk hånden fram til den så hoppet den rett opp på hånden min. Tam og bitteliten.... det er nok en burfugl tenkte jeg og plasserte den forsiktig under genseren.

Da den kom inn i huset, så flakset den opp og satte seg på en gardinstang og begynte å pippe og hoppe litt rundt. Snart fløy den fra gardinstang til gardinstang til taklampa og videre til bokhylla. Flakset og utforsket. Men den hadde ikke noe problem med å la meg løfte den opp. Den satt tilogmed litt på skulderen min.

Jeg tenkte at jeg fikk ta en tur i nabolaget og høre om noen savnet en fugl. Men først kunne det kanskje være lurt å finne ut hvaslags fugl det var. Jeg ringte pappa, han har vært litt hobby-ornitolog i tidligere tider. Han var enig i at det hørtes ut som en rømt burfugl, men foreslo at det kanskje kunne være en vill fugl også. Selv om den var fryktelig liten, så har vi et par fryktelig små ville fugler i norge... fuglekonge f.eks.

Da var det rett på google og sjekke, og jammen var det ikke en fuglekonge! Så da var det ikke annet enn å plukke den ned fra bokhylla og ta den med ut og slippe den fri. Det var litt synd, for den var aldeles nydelig, og selv slik en katteelsker jeg er, begynte jeg å vurdere om jeg skulle kjøre en tur på dyrebutikken og kjøpe inn fuglefrø og matskål.

Da vi kom ut i tussmørket, virket det som om lille fuglen hadde tenkt at det hadde vært en hyggelig ting også, for det varte og det rakk før han endelig lettet fra hånda mi. Så styrte han til toppen av nærmeste tre, hvor han satt seg ned og sang et par traller for meg.

Til slutt tuslet jeg inn i varmen igjen, fullstendig fortryllet!

Fuglekongesang

Jeg kan ikke gjøre annet enn å kopiere Martin og promotere Attic av det flotte norske bandet Harrys Gym. Beste nye norske musikk jeg har hørt på leeeeeeenge.

Jeg har startet ny blogg... oppskriftsblogg!

http://kvasiveggis.blogspot.com/

Foreløpig har jeg bare lagt inn alle gamle mat- og oppskriftrelaterte poster fra denne bloggen, men det skal nok bli litt mer nytt der etter hvert. Følg med!

Et nytt innlegg i den nesten totalt fraværende legaliserings/avkriminaliseringsdebatten, og selvsagt fra en forsker og ikke en politiker. Etter tre dager med cannabis-seminarer synes jeg det er påfallende hvor mange ganger jeg har hørt at det er EN ting som er helt sikkert med dagens system. Og det er at det ikke fungerer. Og at politikerne fortsatt er så uvillige til i det hele tatt å diskutere en endring av systemet er rett og slett feigt. Men politikk handler dessverre alt for mye om popularitet.

For meg har det forøvrig vært interessant å komme fra et helt ukontroversielt forskningsfelt og deltatt på forskernes egne seminarer om rusmidler. Det må være frustrerende og vanskelig å forske på noe som for mange er så følelsesladd. Det er så mange etiske fallgruver, det er så mange tragiske historier. Å skulle beholde rasjonalitet og nøkternhet i et sånt klima må være en stor utfordring.

I går var jeg på seminaret Cannabis: Hva vet vi? Hva bør vi gjøre? i regi av forskningsrådets rusprogram og SERAF, Senter for rus- og avhengighetsforskning. Det var meget interessant, og mye mindre pekefingerpreget enn man kanskje kunne forvente.

For å oppsummere kjapt så ble det slått fast at cannabis har en dokumentert skadeeffekt, men at denne er moderat, og at bruk av cannabis er et lite folkehelseproblem. Det ble også sagt at mange av de eksisterende problemene med cannabisbruk skyldes at stoffet er ulovlig. Riksadvokaten Tor-Aksel Busch poengterte at det at cannabis er ulovlig kriminaliserer en betydelig andel av befolkningen, og at straff har liten eller ingen dokumentert effekt på omfanget av bruken. Dessuten mente han at politiet bruker alt for store ressurser på å etterforske og straffeforfølge små bruks- og oppbevaringssaker. Så både han og andre foredragsholdere etterlyste en større nasjonal debatt om avkriminalisering/legalisering av cannabis og eventuelt bruk av alternative straffeformer. Det ble forøvrig nevnt at rusmiddelpolitikk generelt i den vestlige verden er overhodet ikke tuftet på vitenskaplige data eller ekspertuttalelser, men for det meste er en arena for oppblåste egoer og smålig rivalisering og preget av politikeres sterke frykt for å miste oppslutning om de går inn for en snill narkotikapolitikk.

Før jeg rasker meg videre til etterseminarene i dag og i morgen kan jeg bare si ORD!

Helgefrokost betyr for mange å sitte ved dekket bord med hele familien, brød med pålegg, egg, juice, melk, te, kaffe...

Med en samboer med et usedvanlig godt sovehjerte (spesielt i helgene), er lørdag morgen den tiden i uka jeg garantert har helt for meg selv. Så ikke noe dekket bord og felles frokost på meg. Da passer det godt å fikse noe enkelt og digg som jeg slipper å dele med noen... hummus med pitabrød og rå grønnsaker. NAM. Dette er min variant av hummus, den er ganske mild i smaken. Men hummus kan lages på mange forskjellige måter...

Hummus

1 boks kikerter
1 fedd hvitløk
saft av en halv sitron
1/2 - 1 ss tahini
olivenolje
søt chilisaus

Skyll kikertene godt under rennende vann i et dørslag. Rist av overflødig væske og ha dem i en blender sammen med hvitløksfeddet, tahini og et par ss olivenolje. Kjør på full guffe til det blir en jevn mos. Det kan være nødvendig å tilsette litt ekstra olivenolje for å få en fin konsistens. Smak til med sitronsaft og en bitteliten dæsj chilisaus.



Jeg liker å bruke den som dip til varme pitabrød og rå grønnsaker (gulrot, agurk, blomkål, kålrot), men den egner seg også veldig godt som tilbehør til middagen eller tilogmed som pålegg.

Bilde lånt fra murrik

Detalj av usynlig novemberlandskap
Inger Hagerup 1964

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et gammelt veiskilt uten vei.

Det står og peker med sin morkne pil
mot skoddemyrer og mot skoddemil.

Jeg leter fåfengt etter navn og tegn.
Alt er visket ut av sludd og regn.

Det stod en gang det sted jeg skulle til.
Når ble det borte og når fór jeg vill?

Jeg famler som en blind mot dette ord
som skulle vist meg veien dit jeg bor.

Midt i det skoddeland som heter jeg
står det et veiløst skilt og skremmer meg.

Tilværelsen er som en mørk natt. Jeg kan ikke se gårsdagen, jeg kan ikke se morgendagen, jeg befinner meg i et isolert og stummende mørkt nåpunkt og klarer ikke å finne min posisjon verken i tid eller rom. Tankene er som fugler som kommer flyvende, de rekker knapt å sette seg ned, før de flakser videre, og det er ingen spor igjen etter dem. Den samme tanken kan komme mange ganger i løpet av dagen, jeg vet jeg har tenkt den før og glemt den før... jeg tenker at jeg må skrive den ned. Men borte blir den før notatboka er framme, og glemt er hva jeg skulle skrive.

Samtaler er vanskelig. Ordene er som våte såpestykker. Jeg strekker meg etter dem, men de glipper ut av hånden hver gang jeg griper. Mye anstrengelse må til for å fange dem, om jeg i det hele tatt klarer det. Å følge en setning er som å følge en nedsnødd sti i tåke. Jeg vingler først til den ene siden, så til den andre, før jeg må stoppe opp for å speide etter veien videre. Tankene går saktere enn munnen former ordene, så jeg må bremse ned munnen. Stemmen blir flat og monoton, stotrende. Alt går tregt.

Sånn svikter hodet mitt i perioder, og jeg ender opp med å føle meg som en grønnsak. En zombie. Skulle gjerne visst hva det er som egentlig skjer. Eller hvordan jeg kan fikse på det.

Pur ondskap!

....Scrapping er satans hobby. Forøvrig kan det klassifiseres som godmusmeggete.

Esquil har gjort en interessant sammenligning av amerikanske staters gjennomsnitts-IQ og hvilke presidentkandidat de har landet på..... Tendensen er SLÅENDE!

Economist.com

Jeg er slik en trendhore...

Jeg har plassert min blogg i Ski på bloggportalen Bloggurat!

Selv om jeg strengt tatt ikke bor i Ski. Jeg bor i skogen. Men pokker heller, det var det eller Flateby, valget ble lett.

Jeg digger suppe. Særlig til lunch. Og da tenker jeg ikke på rett-i-koppen-rask eller det tvilsomme halvstivnede gørret de selger i kantina. Næh. Skikkelig hjemmelaget suppe. Så jeg prøver å lage en stooooor porsjon suppe hver helg og fryse ned i porsjonsposer som jeg tar med meg i sekken og varmer i microbølgeovnen på jobb.

I dag har jeg laget....

Gulrotsuppe med ingefær

En skikkelig varmende og mettende suppe med et snev av krydder.

Dette blir en stor gryte suppe (4-5 liter kanskje), nok til søndagslunch til to og niste hele neste uke (kanskje litt kjedelig med samme suppetype hver dag, men om man lager forskjellig type suppe hver helg, og sparer litt, kan man få litt mer variasjon i hverdagen). Hvis oppskriften er for stor, kan man dele den på to eller fire.



Ingredienser
2 løk
10 gulrøtter
400 g røde linser
vann/buljong/kraft
vegetabilsk olje
3 fedd hvitløk
3 ss revet ingefær
spisskummen
koriander
kajennepepper
evt. salt

Kutt løken i skiver og surr den i en god slump olje i en stor gryte til den blir myk. Kutt av 'den grønne' enden på gulrøttene og del dem opp i tykke skiver. Det er ikke nødvendig å skrelle gulrøttene først, bare vask dem litt. Skyll linsene i kaldt vann. Tilsett gulrøtter og linser til gryta. Hell over kokende vann, grønnsaks- /hønsebuljong eller -kraft så det dekker grønnsakene. La småputre på middels varme.

Ha revet ingefær (husk å få med all juicen, skivs den ut av 'fiber-restene' som er igjen etter rivingen. Det er juicen som gir mest smak) og presset hvitløk i gryta. Smak til med malt spisskummen, malt koriander og malt kajennepepper (kan byttes ut med chilipulver). Smak til med salt (kan være unødvendig om man har brukt buljong).

La det hele putre til gulrøttene er helt møre (innen denne tid vil linsene ha begynt å gå i oppløsning). Mos suppen enten med en stavmikser direkte i gryta, eller porsjonsvis i en blender. Vær forsiktig, suppe-puré er napalm-varmt, og om man fyller blenderen for full spruter det over alt. Om man moser i en blender, så varm en ny kjele på svak varme og overfør den ferdigblendede mosen til denne kjelen.

Spe suppe-puréen til ønsket konsistens med varmt vann. Smak til med mer krydder om suppen har blitt for mild.

Serveres med brød til dypping!