For ganske nøyaktig 12 uker siden ble disse to krapylene født:


Idun


Oda

Noe som betyr at gamlemor ikke hvilte særlig lenge på laurbærne før hun kom seg ut på vift igjen... for i natt kom nemlig tre nye små kryp til verden.


Det er to små gutter og en liten jente.... to av dem er mest sannsynlig lovet bort allerede, men sistemann trenger et godt hjem, så hvis noen har lyst på en svart liten pus så si ifra!

Det er så underlig når man har dratt bena etter seg i lang tid, og plutselig en dag våkner man og bena er så lette at man tror man kan fly. Underlig og utrolig deilig.

Jeg oppdaget forresten en kunstner etter min smak i dag... Pavel Surma.

17 nyfødte sånne (sånn = vindelranke - Ipomoea tricolor, I. purpurea og I. nil) i forskjellige farger står og koser seg hjemme nå. De blir fine i den nye hagen!

Det er ikke så ofte jeg har mareritt, men når jeg har det så handler de gjerne om tog og biler som kræsjer, båter som synker, fly som styrter, tsunamier, stormer og skred. Så jeg grøsset i skrekkblandet fryd da jeg kom over denne på Wikipedia:

Norske katastrofer og ulykker

Mine favoritter er:

1. Tretten-ulykken (1975)
(har man tatt tog hver dag fra man var 5 til man ble 20, så er det ett eller annet spesielt med tog)

2. Verdalsraset (1893)
(tenk å kikke ut av stabbursvinduet og se en vegg av kvikkleire komme buldrene mot deg!)

3. Alexander Kielland-ulykken (1980)

(hva gjør du når oljeplattformen du befinner deg på står på hodet midt ute i Nordsjøen?)

4. Åsta-ulykken (2000)

(mer tog.... *grøss*)

5. Voksenkollen-ulykken (1945)

(kanskje det vandrer flystyrt-spøkelser hvileløst rundt på vettakollen. jeg blir nødt til å holde utkikk når jeg har flyttet!)

Da har jeg offisielt kastet meg på karusellen.

Bedre sent enn aldri